Å være trofaste medlemmer av denne kirken krever at vi gir en masse ting opp. Med andre ord, krever det oss til å ofre. Det er dokumentert i den gjenopprettede kirke ved å gi opp en dag i uken for å tilbe, betale tiende, gi opp lyster det naturlige menneske, noe som gir våre talenter, tjene andre, akseptere og servering i Kirken, og sette opp metall stoler for møter. Massevis av metall stoler. Det er bevist i aronske prestedømsbærer samle fasteoffer, tenåringen gi opp tidlig om morgenen søvn å delta presteseminar, den unge voksne gi årene på misjon, og fremfor alt av foreldre-mødre i særdeleshet-gi av nesten selve livet for å hjelpe sine barn. Helt fra begynnelsen av menneskets historie, da Gud befalte Adam og Eva til å ofre et lam, har Gud fortsatt å be sine barn om å gi opp ting for å leve evangeliet og følge ham. Hvorfor gjør han dette, og hvordan kan dette offerloven være en stor velsignelse for oss hvis vi vil leve det? Her er noen grunner:
Sacrifice utvikler tro: Anta at noen ba deg om å hamre en spiker inn i et trestykke. Høres enkelt, ikke sant? Men hva hvis du ble bedt om å gi opp din høyre hånd og deretter prøve å hamre det. Nå det er litt vanskeligere. Vanligvis, å hamre inn en spiker, tar det to hands-en til å holde spiker og en å svinge hammeren. Hvis du måtte gi opp bruken av den andre hånden, hvordan gjør du det? Vel, er det enkleste alternativet å ha noen eller noe annet hold spiker-til å stole på et annet sett med hender.
